mandag 30. november 2009

I now pronounce...

Jippi - storebror skal vie oss :) Han ville ikke ha noe bilde på bloggen, hihi, men det er sikkert ingen som kjenner ham igjen på dette bildet uansett ;) Han har blitt litt større da, og litt mer talefør... Og han blir nok en kjempeflink vigsler :) Og innen 12. juni 2010 bør han jo ha skaffet seg god erfaring som dommerfullmektig!  Vi gleder oss kjempemasse! Jeg gleder meg særlig til bildet du tar av oss når vi kysser (for et perspektiv!), selv om jeg vet du tror jeg tuller (jeg gjør ikke det!). Herlig at du stiller opp, Herman, tusen takk!

lørdag 21. november 2009

Mamma skal sy brudekjolen min!

Da er det bestemt og påbegynt - mamma skal sy brudekjolen min! Etter å ha vært i et par brudesalonger og sett på nettet, foreslo mamma at hun kunne sy brudekjolen min. Og siden mamma alltid har vært veldig flink til å lage klær (jeg hadde mange søte mammalagde kjoler da jeg var liten!), har jeg jo tenkt tanken selv. Syntes selvsagt det var veldig koselig av henne å tilby det, og etter litt startangst for hvor vanskelig dette faktisk kunne bli (brudekjole er kanskje det vanskeligste plagget man KAN sy...), er vi igang!

Idag er jeg derfor hjemme hos mamma for første brudekjoleprøving! Mamma har jobbet i flere titalls timer siste uken og sydd en prøvemodell i blå poplin (heter det visst ifølge henne selv, jeg aner ikke hva det er, hehe...), og den satt riktig så fint på :) Kanskje jeg skal ha blå brudekjole...? ;) Så nå jobber vi med å få en prøvemodell til å passe perfekt, og så skal vi kjøpe stoff og alt som trengs (og det er en del...) og sy den ordentlige brudekjolen. Med "vi" mener jeg forresten mamma... ;)

torsdag 12. november 2009

Våre forlovere!


Da Henriette gikk i 5. Klasse begynte det en ny jente i klassen. Hun het Linn og løp orientering. Linn og Henriette ble gode venner fra første dag – kanskje ikke så rart når Linn senere avslørte at da hun stod foran hele klassen så hun på Henriette og tenkte: ”Hun ser ut som en engel!” Oh yes, glorien har holdt seg bra (som man kan se på bildet til venstre), men ut fra det samme bildet og alle årene vi har kjent hverandre kan jeg trygt si at Linn er en aldri så liten engel selv =)
Selv om Linn idag av mystiske grunner har valgt å bosette seg i London (til og med etter mange år i Trondheim og et år på utveksling i Paris – alt for langt borte...), var Linn et selvskrevet valg som Henriettes forlover. Vi gleder oss til mang en helgetur til Norge, for det er ikke alle forloveroppgaver som kan løses fra London – heldigvis ;)

Espen og Ole ble kjent på videregående, og hadde det ikke vært for løpetreningene i gymmen, hadde den litt sjenerte Espen nok ikke blitt kjent med den litt mindre sjenerte Ole så fort. Det var starten på mange eventyr sammen, og de har siden stått sammen i tykt og tynt, tørt og vått =) Og selv om veiene etterhvert skiltes; Ole dro til Polen for å studere og Espen til Sjøkrigsskolen, så er Ole fortsatt en av de som står Espen nærmest og dermed også et naturlig valg som forlover. Til sommeren flytter Ole tilbake igjen og vi ser virkelig frem til å finne på mye artig i årene fremover (selvfølgelig er det helt ok at Ole kommer hjem til Norge for godt akkurat samtidig med vårt bryllup :)). Og selv om Ole per dags dato har mer hår på hodet (hvem vet hvor lenge det vil vare, Ole...) enn Espen, er det veldig hyggelig at han takket ja til å stille som forlover =)

mandag 2. november 2009

Gjesteliste klar!


I går kveld hadde vi forlovelsesmiddag med foreldre og søsken hos moren til Henriette, og endelig fikk søsken møtt hverandre, og foreldre fikk catchet up. Det var veldig hyggelig, med deilig tre-retters middag og litt skåling i tilhørende vin/cider for sjåførene. Det ble selvsagt litt bryllupssnakk også, hvorav også gjestalista ble diskutert – SÅ ENDELIG ER GJESTELISTA KLAR! Vi må innrømme at gjestelista faktisk er noe av det kjipeste å fikse til et bryllup: det er ikke snakk om ting eller størrelser eller farger eller stiler, men mennesker – faktisk familie og venner! Og det kjipe er at det alltids er noen som ikke kan bli invitert, og noen som vil bli skuffet. Men sånn er det bare – man kan faktisk ikke invitere alle... Og, på den positive siden, basert på antall potensielle gjester er det flere som blir glade enn skuffet hehe ;) Nå er neste steg å få sendt ut en hold-av-dagen-mail, så er vi i gang!